Assessment of processing of visual information for education

Lea Hyvärinen, MD, PhD, FAAP

Hun er i Norge mest kjent som øyelegen bak de såkalte ”Lea-testene” som av Helsedirektoratet anbefales brukt på helsestasjoner ved synsundersøkelser av barn. Hun er også en av verdens fremste forskere på rehabilitering av synshemmede barn og personer med kombinerte sansetap. Lea Hyvärinen er tilknyttet en rekke universiteter i ulike land som professor og gjesteforsker. Presentasjonen er godt illustrert med mange praktiske eksempler.

(Presentasjonen på seminaret er pånordisk/norsk – men for presisjonens skyld gjengir vi den her slik den erpublisert):

”Disorders of visual pathways in the brain have become the largest group of diseases and traumas that cause visual disability. Children with damage to visual pathways often have other more visible problems due to brain damage or diseases and traumas in other parts of the body, and changes in the anterior parts of the visual pathways. The great variation in the combinations of functional losses leads to highly individual situations in visual and general functioning and thus to great variation in the educational needs of children with brain damage related vision loss. To meet the needs their teachers should receive more information from the medical services and have further training in the evaluation of visual functioning at schools.

In rehabilitation and education it is crucial that the child and his family as well as therapists and teachers know the child’s condition, what the different measured values mean and what functions will be trained and supported in near future. During the diagnostic work-up at the hospital there is often tendency to tell the parents all the details that are deviant from norm and pay little attention to the strengths of the child. In rehabilitation and education we build on the strengths of the child and therefore the profile of visual functioning is a useful tool.”

Synsprofil, en ny metode for å beskrive synsfunksjonenhos barn og voksne med synshemning.

Göran Cedermark, synspedagog. Resurscenter Syn, Örebro.

Han arbeider som synspedagog/oftalmologassistent på Resurscenter syn i Örebro, hvor også spesialskolen Ekeskolan finnes. Göran Cedermark arbeider med synsutredninger i et team som består av øyelege, ortoptist,  neuropsykolog m.fl. Han leder 4 universitetskurser på Örebro universitet. (Barns synutveckling l og ll på B-nivå / Synutveckling hosbarn l och ll på avancerad nivå). Han arbeider også med et forskningsprosjekt med utvikling av bl.a. elektrofysiologiske metoder som f.eks. multifokal ERG ogVEP.

(Presentasjon blir holdt på svensk) Synssystemet är mycket komplext och sårbart. Signalerna från ögonen har en lång väg att transporteras genom den primära synbanan genom synnerver, synnervskorsning, knäkropp, synstrålning bort till synbarken för vidare spridning på olika nivåer i hjärnan. Vi vet att syninformation även går i andra ospecifika bansystem som går subkortikalt (icke medvetet). Synsystemen är involverade i en stor del av hjärnan, varför en liten skada i hjärnan kan få en stor eller liten påverkan på synen beroende på var skadan sitter.

Traditionellt mäter vi synens delfunktioner (modaliteter) som synskärpa, kontrast, färgseende, synfält mm. för att få en uppfattning om hur synen fungerar. Vi har under senare tid även börjat försöka mäta och förstå synproblem som uppstår vid hjärnskador av olika slag.

Under några år har vi i ett tvärfackligt team på Resurscenter syn i Örebro tagit fram och utvecklat olika objektiva och subjektiva metoder för att kartlägga synen på olika nivåer i hjärnan.

Resultaten av dessa undersökningar registrerar vi i en åldersrelaterad synprofil.

Tanken med denna synprofil är att pedagoger och andra skall få en åskådlig bild över synfårmågan hos varje individ. Profilen visar vad varje individ har synmässigt svårt för och vad som fungerar bra i synsystemet. Om man gör en synprofil på ett barn med några års mellanrum kan man dessutom se om och hur funktionerna och synsystemet utvecklas.

Stamcelleforskning,

Aboulghassem Shahdadfar

Forsker, PhD., Senter for øyeforskning ved OsloUniversitetssykehus, Ullevål

(Presentasjon på norsk) Foredragsholderen er en av Norges fremste forskere på området og har en unik evne til å presentere et vanskelig tema på en forståelig måte. Temaet er stamceller i behandling av ulike øyesykdommer. Vi har store forhåpninger til denne type forskning som går ut på å erstatte celler som er døde eller ikke fungerer i øyet. Dette åpner for en verden av nye muligheter for behandling av mange typer øyesykdommer som i dag fører til blindhet eller svaksynthet.  

Stamceller er celler som ennå ikke er ferdig spesialisert, men som har evnen til å utvikle seg til forskjellige celletyper. Stamceller finner man forskjellige steder i kroppen til mennesker og dyr. Siden stamceller kan utvikle seg til forskjellige nye typer celler, er forskning på stamceller av interesse på grunn av muligheten for bruk i terapi og behandling. Hos et friskt individ vil alle cellene som dør (tusener i sekundet) bli erstattet av nye celler. Det er stamcellene som produserer nye celler. Når en stamcelle deler seg blir det dannet en stamcelle og en vanlig celle, to stamceller eller to vanlige celler. Dette skjer over flere ledd og alle cellene stammer fra stamceller. Etterhvert får man ferdigproduserte celler, som blodceller, hårceller og hudceller. Et befruktet egg inneholder totipotente stamceller, hvilket betyr at de gir opphav til alle celler i kroppen. Stamceller som kan gi opphav til mange typer celler i kroppen kalles pluripotente stamceller, de som gir opphav til noen få typer celler kalles multipotente stamceller.  Stamceller kan hentes fra benmarg. Stamceller kan også hentes fra befruktede celler. Bruk av befruktede celler fra mennesker er dog pålagt restriksjoner. Stamceller har den egenskapen at de kan etterlikne celletypen i skadde omgivelser, slik som muskelceller , hudceller eller nerveceller.

Å undervise en døvblind - Glede, gevinst og utfordring

v/John Ulriksen, ProVista Teknologi

Foredraget tar utgangspunkt i Johns erfaringer med å undervise døvblinde i bruk av mobiltelefon med leselist. Han vil blant annet foretelle om:

• Hvordan oppnå god kommunikasjon med en døvblind gjennom tredjepart (tolk)

• Det enkleste er ofte det beste (om å kommunisere med personer med ufullstendig utviklet språk)

• Gleden ved å lykkes

• Hva betyr det for en døvblind å kunne kommunisere uten hjelp av andre