Bildet viser hvordan det normale øyet har en naturlig filtrering av uønsket lys. Kun lys innen det synlige området slipper inn til netthinnen. På vei inn til netthinnen filtrerer ulike deler av øyet; hornhinnen, kammervannet, linsen og glasslegemet bort uønskede stråler.
Det normale øyet beskytter også netthinnen mot uønsket strølys. Som i et kamera er øyet lystett og det slippes kun lys inn gjennom pupillen. Dette lyset fokuseres til et klart bilde på netthinnen som omformer lyset til elektriske signaler som sendes via nervebanene til hjernen som vi ser med.
Både sollys og elektrisk lys fra lamper og monitorer er elektromagnetisk stråling. Det synlig lyset har bølgelengder som ligger mellom 380 og 780 nm. De forskjellige bølgelengdene innenfor det synlige spekteret gir ulike fargeinntrykk. I luft blir stråling med ulik bølgelengde spredd på en måte som er omvendt proporsjonalt til styrken x 4 (Rayleighs formel). Det betyr at blått lys som har det korteste bølgelengden i det synlige spekteret av lyset vil spres mer enn andre farger. Når blått lys treffer øyet spres det over hele netthinna og kan lett gi blending og redusert kontrastsyn. I tillegg kommer at brytningskraften i øyets brytende elementer (netthinna, kammervannet og linsen) er høyere for kortere bølgelengder. Blått lys blir derfor fokusert foran retina og vil være ute av fokus.
Et normalt øye klarer relativt greit å kompensere for disse optiske fenomenene. Med økende alder eller med ulike typer diagnoser kan denne effekten virke forstyrrende og kan også være direkte ubehagelig for personen. Dette har ført til at man nå ofte bruker spesielle linser med filtereffekt for ulike bølgelengder. Effekten har vist seg å være større komfort (utholdenhet), redusert blending og for mange også en økning i kontrastsyn og visus under vanskelige forhold (motlys, reflekser, og lignende).